Velkommen hjem

Kjeller Gaard har alltid vært et hjem for noen, og vårt mål er at du skal føle at det er ditt hjem under oppholdet. Derfor sørger vi for at det er vi som tilpasser oss deg, og ikke omvendt. Vi har satt istand huset til sin originale prakt, og er opptatt av at opplevelsen din følger de verdier som ligger i huset. Det skal være genuint og personlig – som vertskap for ditt arrangement får du god service i forkant – og får nyte huset som ditt eget.

Gjennom historien har Kjeller Gaard vært en møteplass, og tiltrukket seg mennesker som ønsker et godt sted å være. Vårt mål er å skape nytt liv i det gamle huset med å åpne opp for folk igjen etter at det har stått øde og forfalt i mange år. Store, luftige rom med høyt under taket gjør plass til at vi kan lage store selskaper igjen. Hus trenger folk og folk trenger plass.

Lagring i Stabburet

Vi har omgjort Stabburet til et minilager! Det har jo alltid vært et sted for lagring av verdifull mat, og nå har vi satt inn alarm og overvåkningssystemer, samt en heis – for en smart lagringsløsning. Du kan komme og gå når du ønsker mellom kl. 07 og 23, og dine gjenstander står alltid trygt og godt. Klikk her for oversikt over enheter som er ledige.

 

Kjeller Gårds historie

 
I uminnelige tider har stjernehimmelen lyst over den høytliggende Kjeller Gård – en gammel jernaldergård med kokegroper og stolpehull. Kjeller Gård har en 2500 år lang historie, helt fra før-romersk jernalder. Senere har den blitt hjem for stortingsmenn, ordførere og Norges første flyplass.

Gårdstunet ligger fritt og høyt med utsikt over myrene Kjellervolla (Kjeller volden) og Kjellermyra (Kjeller Myren), der Nitelva slynger seg gjennom.
 
Arkeologiske utgravninger gjort av Universitetets oldsakssamlinger avdekket funn på høyden nord for hovedbygningen. Det er funnet ildsteder, stolpehull, graver, deler av en oldtidsvei og rester av en smie hvor jernnagler er funnet.

Deler av en fire meter bred oldtidsvei, en såkalt hulvei, er også kommet frem. Veiens bredde kan tyde på at dette har vært en hovedferdselsvei fra Vika til Opplandene. Dateringer viser at området har hatt en sammenhengende jordbrukskultur siden yngre steinalder.
 
I Diplomatarium Norvegicum leser vi at gården het Tiællum i 1325. I 1342 var skrivemåten Tiollum. I 1404, Tielle. I lensregnskaper fra 1577 er gården omtalt som Kieller østre og Kieller vestre. I 1666 het gården Kielder.
 
I 1822 forpaktet Lars Petter Selboe gården. Han var fra Kongsberg, var garver, gårdbruker og politiker. Åtte år senere eier han eiendommen.

Selboe ble stortingsrepresentant i periodene 1833–1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og var sterk delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til formannskapsloven som ble vedtatt i Stortinget i 1837. Samme år (1837) ble han valgt til Skedsmos første ordfører. De første årene ble kommunens formannskapsmøter avholdt på gården.
 
Det er ikke utenkelig at Selboe var involvert i politikken om etableringen av Eidsvollbanen og flomkontroll i Øyeren. Begge tiltak skapte grobunn for Lillestrøm som «Flisbyen». Han døde i 1856, to år etter at jernbanen kom til Lillestrøm.

Etter Lars Selboes død i 1856 samlet sønnen, Jens Nicolai Selboe (1829–1905) Kjeller vestre og østre til ett bruk. Som sin far ble han både ordfører (1858) og stortingsmann (4 perioder fra 1868–1879). Hageanlegget på sydsiden av huset ble anlagt samme år som Selboe forlot Stortinget i 1879. Våningshuset på Kjeller «vestre» ble bygget i sveitserstil omkring 1890. Sønnen til Jens Nicolai, Lars Petter (1858–1900) døde fem år før sin far.

Etter tre generasjoner i familien Selboes eie ble gården solgt til Martin Hansen Brøther og Nils Claus Ihlen i 1910. Ihlen var bedriftseier og venstre-politiker. Han var blant annet eier av Strømmen Mekaniske Verksted og Støperi fram til 1908. Han var utenriksminister i 1913–1920, og var blant Norges lengst sittende utenriksministre.

Som tidligere jernbanefabrikkeier og lokal industrialist er det interessant å spekulere i om han så potensialene med myrområdene på Kjeller Gård. To år etter at Ihlen fikk skjøte til gården inngikk Forsvaret (Militæretaten) en leieavtale på dekar av Kjellermyra til flyplass. I 1914 ble det leid ytterligere 30 dekar. Som utenriksminister utstedte Ihlen skjøte til et større areal til militæretaten i 1917. Om Ihlen hadde eierandeler i flyfabrikken er ikke avklart.

Kjeller har landets eldste flyplass og det var både flyfabrikk og flyskole her i tillegg til operative flyavdelinger fram til 2. verdenskrig. På sletta og høydene vest for Kjeller Gård ble det bygget boliger og kaserner til militært personell (Kjellerbyen). Boligene ble bygget ut med det engelske hageby-prinsippet som forbilde. Vide gater med store forhager og god plass for lys og luft.

Sommeren 1970 gikk staten, ved den såkalte Kjeller-komiteen, inn for ervervelse av store arealer. Dette inkluderte Kjeller Gård for å sikre at Forsvarets virksomhet kunne fortsette på Kjeller. Forslaget fikk ikke gjennomslag. I stedet ble det fremmet en stortingsproposisjon om kjøp av Kjeller Gård for veterinærhøyskolen.

I januar 1971 besluttet Stortinget å erverve Kjeller Gård som forsøksgård. NVH Kjeller (Norges Veterinærhøgskoles forsøksgård) fant seg vel til rette på Kjeller og da de etter 11 år måtte flytte til Asker kom det frem at «det er stikk i strid med våre ønsker», ifølge avisintervju med lederen.
 
I 1982 inngår Norges Vel (Det kongelige selskap for Norges Vel) en femårig leieavtale for drift av Kjeller Gård, for forsøksvirksomheten med frøavl. Driftsbygningen inngår ikke i leieavtalen, men øvrige bygninger kunne benyttes av den nye leietakeren.
 
Kjeller Flyhistoriske Forening (KFF) har i en periode tatt vare på huset.
 
Utsikten mot Haneborgåsen, Skjettenåsen og Gjelleråsmarka er blitt stadig mer folksom. Gården har en lang og sammensatt historie og nå er det vi som er med å skrive historien!